Vil du kjøpe bøker?
Når man starter en ny hobby, eller en annen aktivitet for den saks skyld, vil jeg anta at det er i starten man er mest ivrig og at ting kanskje kan dabbe litt mer av etterhvert. Det er derfor kanskje litt tidlig å støte på utfordringer allerede i blogginnlegg nummer to.
Ikke for det, jeg pleier ikke alltid å gjøre ting i riktig rekkefølge (bortsett fra kanskje i matematikktimene på skolen, selv om jeg ofte hoppet over noen steg i utregningene allerede da, i alle fall hvis jeg visste svaret, men jeg klarte da i det minste å sette opp regnestykkene slik at den som rettet prøvene fikk det de ville). Men nå som jeg skulle i gang med innlegg nummer to i denne nye bloggen (eller hva vi nå skal kalle det), slo det meg at jeg mangler en vesentlig del av hva andre bloggere (eller hva vi nå skal kalle dem) har:
Familie.
Jeg kom nemlig ikke på denne ideen med å skrive blogg (eller hva vi altså nå skal kalle det) helt av meg selv; jeg har jo sett andre bloggere (som de faktisk blir kalt) og latt meg inspirere og tenkt at jeg har lyst til å gjøre som dem. Og veldig mange, i alle fall to eller tre (det er litt slitsomt å ha for mange inspiratorer, så jeg har et par, tre) skriver om familien sin!
Der er det simpelthen bare så mye artig materiale å hente, ser jeg jo. De skriver om barna sine og alt det morsomme de finner på, for barn kan jo både si og gjøre så mye festlig. De skriver om partnerne sine og alt det festlige og mindre festlige med å ha en slik en, om foreldrene sine og hvilke artige situasjoner som kan oppstå når man har med dem å gjøre, og om hva som kan skje når man attpåtil blander alle disse menneskene sammen inn i livene sine. Iblant skriver de også om foreldre de møter i barselgrupper og lekeparker og idrettslag og andre omgivelser der man treffer folk når man har familier og om alt det interessante livet som utspiller seg sammen med folk som vet når på året man sikter til når man snakker om ukenummer åtte eller tjuesju fordi hele livet er innrettet etter skolens ferier. Innimellom skriver de også om kollegaer og sjefer og ting som skjer på jobben, også i uke førti og noen faktisk er på jobb da selv om det er høstferien. Som ikke hjelper meg det minste, siden jeg ikke har det normale folk pleier å omtale som «en normal jobb», heller, men jeg vet at det er høstferien fordi jeg har bursdag i uke førti hvert år og det derfor opp gjennom årene har vært begrenset hvor mange som har kommet i mine bursdagsselskaper.
Dette kan dermed muligens fremstå som en ørliten advarsel, siden jeg i mangel av partner, barn og levende foreldre, og også av sportsklubbmedlemskap, foreldregruppeutvalgsmøter og kjernelivferier må skrive om andre ting, og at jeg er litt nervøs for at det da kan fremstå som en smule kjedelig for deg. Ikke at jeg mener å påstå at det hadde blitt morsommere for deg om jeg hadde skrevet om egne barn og ektefelle og sånn, det var ikke meningen å skryte på meg det, altså, men jeg ville bare si fra at det er mulig jeg må skrive om andre ting, og at det kan tenkes det blir om andre mennesker jeg støter på og om ting som bøker, katter og å feire bursdager i høstferier.