Vil du kjøpe bøker?
Altså, hvis du er en sånn som har masse på tapetet hele tiden (ikke det vanlige tapetet som du kanskje har i stuen eller på soverommet eller loftet, men sånn i overført betydning av «på timeplanen», men det skjønte du sikkert), så er en ny hobby kanskje noe av det siste du tenker på du burde skaffe deg. Du tenker kanskje mer på hvordan du skal skaffe deg mer tid til hobbyene du allerede har, eller bare til å sove litt, for eksempel.
Derimot, hvis du er litt i samme situasjon som meg, så kan det tenkes du ønsker deg en ny hobby, eller hadde hatt godt av en. Det er jo mange fordeler med hobbyer, det har jeg skrevet om før i andre sammenhenger, at det er bra for hjernen og helsa generelt og det sosiale livet og andre deler av livet, for den saks skyld, og noe må vi jo bruke tiden til, når vi har mer av den enn vi bruker fra før.
Jeg har vært i denne situasjonen en stund. Jeg hadde hobbyer før, altså og masse annet å gjøre, til og med noen jobber og gode greier, og mennesker å gjøre alt dette med, også, men så var det som et kjempestort troll sa «slurp!» og vekk var nesten alt sammen, både jobber og hobbyer og tidsbruken som fulgte med dem og mange av menneskene, også. Så da satt jeg der, og trengte noe nytt å gjøre, og tenkte at det kanskje kunne være en ny hobby.
Men det skal jeg si deg, det er sannelig ikke bare gjort i en fei å finne seg en ny hobby. Det er mye som skal klaffe. Man skal ha tid (okei, den var på plass), man skal finne noe som er litt interessant og morsomt så man gidder å holde på med denne hobbyen en stund (ellers er det jo ikke noen vits, siden mye av vitsen med hobbyer jo er at det skal være morsomt), man skal ha råd til dem (det er sjokkerende hvor dyrt det for eksempel kan være å bli interessert i hi-fi, nylig traff jeg en fyr som hadde en musikkspiller til over en halv million kroner, ikke medregnet høyttalerne), man skal ha plass (jeg hadde uansett ikke hatt plass til de høyttalerne i min 36 kvadratmeter lille leilighet) og noen hobbyer krever også et bittelite snev av grunnleggende ferdigheter eller i det minste noen snev av muligheter for å utvikle noen evner i retningen akkurat denne hobbyen krever. Det er for eksempel lurt å ikke ha altfor mange tommeltotter hvis du skal drive med maling av miniatyrfigurer og lignende. Du skjønner hva jeg mener.
Med mindre man virkelig vet hva man har lyst til å drive med, fordi det er noe som virkelig virker spennende og det kribler i en når man tenker på det (bortsett fra at om man har det sånn, har man jo ikke problem med å finne en ny hobby), så må man også lete litt og prøve seg på forskjellige ting. Det kan jo tenkes at det er noe som høres kjedelig ut sånn på avstand, men som blir morsomt når man først tester det ut litt, og mer enn bare én gang, men gir seg selv en sjanse til å sette seg litt inn i hva det nå måtte være, og kanskje trene litt så man blir litt flinkere til hva det nå måtte være, for eksempel maling av miniatyrfigurer. Jeg har testet ut flere ting i det siste, jeg altså, både keramikk (det trender jo sånn nå, dessuten var min mamma keramikklærer, så jeg håpet på et lite nedarvet talent hos meg selv. Fant det ikke), språkkurs (jeg vil fremdeles lære meg fransk, men for syttende gang lærte jeg at måten å gjøre dét på ikke er via en app hvor jeg daglig blir bedt om å repetere høyt for meg selv at dette er en katt og gutten spiser en appelsin), og å synge i kor. Koret har jeg fortsatt med, for det er vidunderlig. Men det hender jo stadig at jeg blir hes, og nå har koret uansett sommerferie, så jeg trenger minst én hobby til.
– Jeg synes du skal skrive mer, jeg, sa legen min etter at jeg hadde sutret en stund over at jeg egentlig ikke så noen mening i å gå videre og ikke klarte å få stumpen i gir til noe som helst, og lurte på om han ikke hadde en pille jeg kunne ta for å få det hele overstått, men sånne piller har jo ikke leger, men skriving, det var tingen, mente han, jeg satt jo allerede der på stumpen, og det er jo en god stilling for skriving. Han gikk attpåtil nesten så langt som til å skrive en resept på det.
Jaså? Tja, det har jeg jo plass til, og råd til, og kanskje er det også noe jeg kan litt om. Jeg har jo skrevet ting før, men da mot betaling og fordi det skulle bli viktige bøker av det (eller bare gøyale, men de skal jo også lages ordentlig og i tråd med forlagets og bokhandlernes og lesernes ønsker og forventninger). Så nå bestemte vi meg for at jeg skulle skrive bare for moro skyld. Og jeg bestemte meg helt på egen hånd for at jeg kunne legge ting jeg skrev ut her, så jeg hadde det et sted, liksom. Det er jo veldig lite sannsynlig at noen leser det uansett, og om du har lest helt hit, regner jeg med at du har gjort det helt frivillig, så da er det jo ingen fare med deg. Det er litt som fotnoter. Det er ikke mange som leser fotnoter, heller, er det vel. En gang skal jeg legge inn en skikkelig tøysete fotnote i en tekst i en bok, bare for å se om noen merker det.
Og det er i det hele tatt forklaringen på hvordan denne – skal vi kalle det en blogg? – kom i stand.
PS: I det jeg skulle åpne Word-filen som jeg hadde lagret denne teksten i for å legge den ut her på siden, så jeg at jeg istedenfor å kalle filen «Ny hobby» som planlagt, hadde kalt den «Ny hubby». «Hubby» er jo inglish for «husbond», det, og jeg skriver litt på inglish for tiden, så jeg skjønte jo hvor dét kom fra. Egentlig trenger jeg en sånn en, også, bare for å ha nevnt det. Hva hjertet vil ha, renner fingrene over med, eller noe sånt. Ofte uten at man merker det, også. Kan det forklare hvorfor Peppes stadig insisterer på å levere ting med ananas på til meg, tro?